I et trådløst nettverk kan antennen oppnå formålet med å forbedre det trådløse signalet, som kan forstås som en forsterker av det trådløse signalet. Antenner har forskjellige strålings- eller mottaksfunksjoner for forskjellige retninger i rommet, og i henhold til direksjonaliteten er det to typer antenner: omnidireksjonell og retningsmessig.
Omnidireksjonell antenne: På horisontalplanet kalles en antenne uten maksimal retning for stråling og mottak en omnidireksjonell antenne. Fordi omnidireksjonelle antenner ikke er retningsmessige, brukes de for det meste i sentralstasjonen for punkt-til-multipunkt-kommunikasjon. Hvis du for eksempel vil opprette en trådløs tilkobling mellom to tilstøtende bygninger, kan du velge denne typen antenne.
Retningsantenne: En antenne med en eller flere retninger for maksimal stråling og mottak kalles en retningsantenne. Energien til retningsantennen er konsentrert, og gevinsten er høyere enn omnidireksjonell antenne, som er egnet for fjernsamtaler punkt-til-punkt-kommunikasjon. For eksempel, i et fellesskap, når en trådløs tilkobling må etableres på tvers av flere bygninger, kan denne typen antenne velges.